Non-stimulantia som atomoksetin og guanfacin har vist seg å være effektive i behandling av ADHD hos de som ikke responderer på eller opplever uakseptable bivirkninger av stimulantia. Studier har vist at disse medisinene kan redusere symptomer på ADHD og forbedre fungering og livskvalitet.
I motsetning til preparater som metylfenidat og amfetamin, er ikke atomoksetin sentralstimulerende og dermed ikke klassifisert som et narkotikum. Les mer om atomoksetin i legemiddelhåndboka her.
Sentralstimulerende midler som metylfenidat og amfetaminer virker ved å øke mengden kjemikalier i hjernen som regulerer impulsivitet og hyperaktivitet. Non-stimulerende midler som atomoksetin øker mengden av en annen kjemikal i hjernen som er relatert til konsentrasjon og oppmerksomhet.
Det er imidlertid viktig å konsultere en kvalifisert helsepersonell fileør du starter eller endrer noen type for medisinering.
I denne artikkelen skal vi utforske de ulike typene ADHD-medisiner som er tilgjengelige, deres virkningsmekanismer, popularitet, kvantitative målinger og en diskusjon om hvordan de skiller seg fra hverandre. Vi vil også gi en historisk gjennomgang av noen av de fordeler og ulemper som er knyttet til bruk av ulike ADHD-medisiner.
På vores Web page bruges cookies til at huske dine indstillinger, statistik og personalisering af indhold og annoncer. Denne information deles med tredjepart. Ved fortsat brug af websiden godkender du cookiepolitikken. Alright Privatlivspolitik
Kvantitative studier og analyser har blitt gjort for å vurdere effektiviteten av forskjellige ADHD medisintyper. Disse målingene inkluderer:
Det er utført forskning for å kvantifisere effekten av ulike ADHD-medisiner. Studier har vist at sentralstimulerende midler som metylfenidat og amfetaminer kan øke oppmerksomhet og redusere hyperaktivitet hos personer med ADHD.
1. Virkningsvarighet: Sentralstimulerende midler som Adderall og Ritalin har en kortere varighet enn ikke-stimulerende midler som atomoksetin. Dette betyr at click here enkelte medisiner må tas flere ganger om dagen, mens andre gir en lengre og mer vedvarende effekt.
Noen ADHD medisiner kan ha misbrukspotensial på grunn av deres stimulerende effekter. Noen mennesker uten ADHD kan også misbruke disse medisinene for å forbedre fokus og kognitive funksjoner.
Ved ADHD anbefales det ofte en bred tilnærming, der eventuelle medisiner inngår sammen med andre tiltak. Dette kan blant annet omfatte:
– Metylfenidat: Dette er en vanlig bruk medisin som raskt absorberes i kroppen og har en kortvarig virkning. Preparater som Concerta og Ritalin er eksempler på metylfenidat-baserte medisiner.
Medisin hindrer «tilbakefall» Det finnes to typer ADHD-medisin: sentralstimulerende og ikkestimulerende. Den fileørste er den mest utbredte, fordi den har vist seg å virke raskest og mest effektivt. Derfor vil psykiateren som regel starte behandlingen med denne typen.
I denne artikkelen vil vi gi en grundig oversikt og historisk gjennomgang av de forskjellige ADHD medisintypene som er tilgjengelige på markedet i dag.